Tegning

Jeg har tegnet så lenge jeg har sett. Det vil si, jeg har tegnet siden jeg fikk briller ved skolestart. Siden har jeg aldri sluttet og det går nestem ikke en dag uten at det blir sktiblet noe ned på et ark eller en tab.

Jeg har lenge både hatt tegneelever og holdt kurs i tegning for nesten alle aldersgrupper. Jeg har en filosofi om at alle kan klare å tegne om de erminstilt på å lære. På barneskolen opplever mange barn å møte en «tegnekrise». Dette resulrerer i at mange slutter å tegne selv om de i utgangspunktet har vært gode tegnere og likt det. Jeg ser på tegning nesten som å lære et språk med fonologi, fonetikk og syntax. For å kunne mestre må man øve og for å kunne bruke det til å uttrykke seg må man bruke det sammen med andre. Fram for alt mener jeg at skal man lære å tegne må man føle at det er artig og lystbetont, det å kjenne på at det har en funksjon er heller ikke så dumt.

Ikke alle kjenner nytten av å lære seg dette i voksen alder, til dere vil jeg si. Alle barn gjør det (med få unntak), ofte for å uttrykke noe, gjerne for å bearbeide noe, men nesten utelukkende fordi det gir dem noe. Så hvorfor sluttet du?